Fra "Lys over Land" 2013.Av Eivind Flå, forkynner og informasjonssekretær i Kristen Muslimmisjon.
Det er nær 2000 år siden Saulus med hjertet fullt av hat dro mot Damaskus for å forfølge de kristne. Det står i Apostlenes gjerninger at han forfulgte de som hørte veien til. Det er et uttrykk for at de etterfulgte Jesus – han som er veien, sannheten og livet.
Herren innhentet så Saulus der han vandret på sin avvei. Kristendomsforfølgeren møtte selv han som er Veien. Senere i Bibelen møter vi mannen under navnet Paulus, nå ikke som noen forfølger, men som selv forfulgt for Jesu navns skyld.
Som hedningenes apostel uttrykker han så disse bemerkelsesverdige ord i 2 Tim 3,12: ”Alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.”
Om det var mange vanskeligheter i Damaskus og de syriske områdene på Paulus tid, så er det sannelig ikke noe bedre i dag. Konflikten i Syria, som for alvor startet i mars 2011, er den største humanitære lidelsen i det nye årtusenet, i følge Jan Egeland. 4 millioner er internt fordrevet. Og tapet av menneskeliv er enormt. Til nå er mer enn 100 000 drept. Syria utvikler seg til å bli et mer og mer anarkistisk samfunn. Ulike islamistiske grupper fra Syria, med deltakere fra mange andre land, prøver å styrte den brutale diktatoren Bashar al-Assad. Situasjonen er høyst uoversiktelig.
I denne blodige borgerkrigen som utspiller seg, kommer de kristne på ulike måter i kryssilden. Og selv om de ikke er en direkte del av konflikten, blir de likevel trukket inn i maktkampen som utkjempes. Noen angriper dem med nettopp den begrunnelsen at de er kristne. Flere islamister har faktisk som målsetning å utrydde de kristne i Syria. Kirker blir bombet, og mange kristne er blant dem som har mistet livet.
I en viss grad har Bashar al-Assad tidligere beskyttet den kristne minoriteten i Syria, men nå kommer de i en skvis mellom regjeringsstyrker og ulike motstandsgrupper, som i stor grad består av islamister. Mange kristne frykter at islamistiske ekstremister vil ta over styret i Syria og gjøre situasjonen enda vanskeligere for dem. Skulle det skje, er det fare for at de kristne enten vil bli isolert eller drevet bort fra sitt land, altså en gjentakelse av hva vi har sett i Irak.
Syria har tatt imot mer enn én million flyktninger fra Irak. Mange hevder at halvparten av disse er kristne. De utgjør derfor en ganske stor prosent av de nær 2 millioner kristne som befinner seg i Syria, et land på omkring 23 millioner mennesker. De kristne fra Irak har stort sett blitt møtt med varme fra sine kristne brødre og søstre i Syria. Men samtidig har de jo gått fra asken til ilden, for om det er vanskelig for de kristne i Irak, så er det om mulig blitt enda vanskeligere for dem i Syria.
Helt fra Paulus tid har det vært bekjennende kristne i Syria. De historiske kirkene har derfor lange og dype røtter. I de siste årene er også flere muslimer kommet til tro på Jesus i landet. Disse har det særlig vanskelig. De blir alvorlig forfulgt og trakassert. Og de er kanskje også i særlig grad ei glemt gruppe.
Selv om de kristne er hardt presset i Syria og lever i frykt, er det likevel mange som holder fast ved det kristne håpet. De gjør alt for å støtte sine medkristne og ber om nåde til å få tjene Herren midt i forfølgelsen.
Vær også du med å be om Jesu beskyttelse og om frimodighet midt i trengselen. Vi må ikke glemme uretten som skjer i Syria, og vi må ikke glemme de kristnes situasjon.
------------------------------------------------------------------------------------------
Further reading: “We must stand up for Middle East’s persecuted Christians.”
Se desuden: Eivind Flå «Hvilken bekjennelse har vi?» - video.
Læs desuden: Bibelen forklarer ødelæggelsen af Damaskus.
