Fra Facebook.22. april 2014.
Av Terje Treidene.
I et syn tar Herren Esekiel med seg til den store by Jerusalem. Det er som om Herren må dele de grufulle ting, som forgår der med en av sine trofaste venner her på jord. Og hvilket syn er det ikke som rulles opp for oss her.
Hele det åndelig lederskap i Israel har falt fra den levende Gud. Ikke en eneste en av dem stod på Guds side. Alle var de besmittet av de trolldomskunster og de avgudsdyrkelser, som folket i Babylon drev på med.
Så taler Gud til Esekiel: "Ser du hva disse gjør? Store motbydeligheter er det Israels hus gjør her, så jeg må dra langt bort i fra min helligdom. Men du skal få se ennå flere styggedommer" Esekiel 8:6.
Så fører Gud Esekiel lenger og lenger inn i helligdommen.Først var det inngangen til templet, han får se, så ledes han dypere inn i helligdommen, og jo lenger han kommer, jo verre er avgudsdyrkelsen. Han sa til meg:
"Bryt gjennom veggen og jeg brøt gjennom veggen og fikk se en dør. Han sa til meg. Gå inn og se den gruelige styggedom som de gjør der. Jeg gikk inn og så og se, der var alle slags bilder av stygge kryp og firføtte dyr og alle Israels folks motbydelige avguder, inngravd på veggene rundt omkring. Foran dem stod sytti menn av de eldste i Israels folk stod profeten Ja`asanja Safans sønn stod midt i blant dem. Hver eneste en av dem har et røkelseskar i hånden og det steg opp duft av røkelsesskyen. Han sa til meg: Har du sett menneskesønn, hva de eldste i Israels folk gjør i mørke, hver i det rommet hvor han har sitt bilde."
Hva Israels eldste gjør i mørke!
Jeg er overbevist om, at dette har noe å si til oss Kristne i dag. Hva er det, vi har hengt på veggen, og som vi alle er preget av? Av hvilket bilde kommer det ut all slags heslige dyr og mennesker i dag?Hva er det som idag har sugd åndskraften ut av mang en Kristen? Er det ikke alle de medier, vi omgir oss med? Hvor mange er det ikke, som kan vitne om, at det startet med dette. De gjemte seg vekk i et rom for å tilbe sine lysters avgud? Hvor mange er det ikke, som nå i dag ligger igjen på veien som åndelige vrak, fordi de ikke i tide snudde om.?
Jeg har ingen trang til å kaste stein her. Jeg taler av erfaring. Jeg dro grensen alt for langt og merket hvordan åndskraften og frimodigheten forlot meg. Det var bare et tomt skall tilbake.
Men Herren så til meg i min nød og jeg fikk oppleve gjennom omvendelse og bekjennelse, at Han som dro meg opp av det dype dynn enda en gang som første gang, Han gjorde det igjen.
Det er bemerkelsesverdig hvor lite, som har forandret seg i løpet av de tusener av år, som har gått siden da. Er det ikke nettopp dette, som Israels åndelige ledere gjorde seg skyldig i? De tilba sine bilder på veggen og sa: Herren ser oss ikke Herren har forlatt landet. Det var ikke en eneste en av de sytti, som levde med Gud. Alle var de avveket.
Vi lever i en tid, da vi er vitner til at nesten alle de, som skal være våre åndelige ledere, tilber i en eller annen form avgudene. De er gjennomført påvirket av å gjøre folket til lags. Hvorfor bryter ikke de biskoper, som ønsker å leve etter Guds ord ut av denne avgudsdyrkelse? Hvorfor tar de ikke sin hatt og kappe og går? Kan grunnen til det være det, som Salme 1 taler om? "Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete."
Først vandrer en, så står en og til slutt sitter en. En farlig utvikling her. Og er det ikke det, som alltid skjer, når vi ikke frykter for vårt liv? I forkastelsen av Guds ord som Guds ord er ikke mange av våre åndelige ledere i stand til å stå seg imot skjøgekirkens flørting. De ikke bare vandrer der lenger, men de sitter. Og de må av den grunn følge med inn i den dom, som rammer henne, om de ikke omvender seg.
Men har ikke Guds ord mer å si enn dette? Er alt håp ute? Nei,vi må minnes, at den pakt, som Gud møtte Abraham med, er en nådepakt og ikke en lovpakt. Israels synder kan ikke for evig tid sette nådepakten ut av spill.
Da Esekiel så den straff, som måtte komme, ber Han til Gud: Å Herre, Herre vil du helt gjøre ende på det som er igjen av Israel? Nei, svarer Herren for mitt navns skyld, for at jeg skal vise meg sanndru, vil jeg berge en rest av Israel, som nå er bortført. Det kommer en tid, da dette løftet går i oppfyllelse.
"Jeg vil samle dere fra folkene og sanke dere fra de land som dere er spredt i og jeg vil gi dere Israels land. når de kommer dit skal de få bort derfra alle de avskyelige avguder og styggedommer som finnes der. Og jeg vil dem et hjerte og en ny ånd vil jeg gi i deres indre. Jeg vil ta stenhjerte av deres kjød bort og gi dere et kjødhjerte. Så skal de følge mine bud og holde mine lover og leve etter dem. De skal være mitt folk og jeg deres Gud." Esekiel 11:17-19.
Alltid er Gud slik. Han kan ikke holde straffen tilbake for sin rettferdighets skyld. Men samtidig så peker Herren fremover i mot en tid, der det ikke lenger skal være slik.
En dag, når fredsriket for Israel er opprettet, så skal alle avguder fjernes av landet, og de skal ha fortrolig omgang med Herren.
