Fra Facebook.24. april 2014.
Av Terje Treidene.
Denne beretning i fra 1. Samuelsbok 14:24- 31 er en beretning, som burde vært skrevet med ildskrift i enhver troendes hjerte. Det er en historie roper og er en kraftig advarsel til oss i fra Gud ord, hvor galt det går, når vi holder kjød for vår arm.
Saul har nå vært konge i Israel i to år. I denne tid gikk Saul i fra å være en ydmyg mann, som stolte helt og fullt på Herren, til å bli selvhjulpen, æresyk, og stolt. Det skulle vise seg å bli Sauls bane.
Saul er nå i kamp mot fienden og vi leser: "Israels menn var svært slitne denne dagen, for Saul hadde latt folket sverge og si: Forbannet være den som nyter noe mat i dag før i kveld, når JEG har hevnet MEG på MINE fiender."
Og det var ingen av folket som smakte mat. Det å ikke få ta til seg mat er veien til død for hver en stridsmann. Det må være den største ulykke, som kan ramme et krigsfolk. En av de farligste situasjoner, en hær kan bli utsatt for, er når fienden greier å stoppe alle forsyningslinjer til sin stridende motpart. Men at en konge kan være slik ovenfor sitt eget folk er verre å forstå.
Saul så forsatt, at han hadde fiender, som måtte nedkjempes. Men nå heter det ikke Guds fiender lenger, men MINE fiender! Når kampen går over fra å være Guds fiender til mine fiender, er kampen, du kjemper, dømt til å mislykkes.
For mange år siden stod Hans Erik Nissen og talte på et seminar på Fjellhaug misjonsskole i Oslo. Jeg husker ikke mye fra den talen, men innledningen har brent seg fast i meg. Han sier: "PÅ enhver åndelig krise kommer det en kjødelig reaksjon. Og reaksjonen er denne: Nå må VI handle. NÅ kan vi ikke vente lenger. Og så setter vi igang uten å spørre Herren til råds."
Hva er det der? Det er Sauls sin ånd, der har lagt seg over oss og vil legge alt øde, om vi ikke vekkes. Jeg er alvorlig redd for, at mange av våre store kristne organisasjoner er besmittet av denne ånd. En typisk stillingsannonse viser, at dette er tilfelle, når de spør etter nye medarbeidere: De søker da etter kreative folk. De må være engasjert og dyktige. De må ha gode samarbeidsevner og være nytenkende. De må ha personlig egnethet for stillingen.osv, osv.
Men hva så? Lykkes vi da, om vi får disse inn i vårt arbeid? Kommer vi til å gå seirende ut av åndskampen da? Dette er jo ikke noe annet enn det, de spør om i det verdslige arbeidsliv. Har de helt glemt, at Gud utvalgte seg det som ingenting var, for å gjøre det til skamme som er noe?
Carl Fredrik Wisløff tar frem en historie i fra en av sine taler, der de skal ansette en ny lære på Stavanger Misjonshøyskole. Rektor ringer til MF og spør Ole Hallesby, om de har noen dyktige kandidater til stillingen, de har utlyst. "Å ja", svarer Hallesby," Vi har mange dyktige folk her"." Men" kommer det i fra andre enden av telefonen: "Han må være ydmyg"! Da svarer Hallesby: "Ja; da blir utvalget atskillig mindre."
Enhver forsamling, som ser oppgavene, men glemmer at forkynnelsen og den daglige omgang med Guds ord er alfa og omega i arbeidet, kommer til å ende opp som Sauls sine menn. De blir utmattet. Og et utmattet folk kan ingen ting utrette i Guds rike.
I dag lever vi i et samfunn, der vi har fokus på det å lykkes. Vi skal yte mer og vise til bedre resultater. Den som da ikke makter å følge disse krav, blir fort skviset.
Hjemme i Sandefjord, der jeg hadde min oppvekst, hadde vi et bjerketre, som var et skue. Men vi fant fort ut, at vi kunne tappe det for bjerkesaft. Første året gikk det greit for bjerketreet. Da hang det bare to flasker i treet. Men året etter holdt vi på å ta livet av det. Da hang det en flaske i nærmest hver eneste gren vi nådde tak i. Når sommeren kom, stod treet der uten blader.
De mange oppgaver, som tres nedover hodet på Ordets forkynnere idag, fører enten til en utarmet forkynner, som ikke har noe mer å gi, eller til en åndelig død rettroende taler uten ånd og kraft. Må Gud skåne oss i fra denne Sauls ånd, som vil tappe vårt arbeid for all åndskraft!
Vår egen makt er intet verd,
snart fikk vi banesåret.
Men en går frem i denne ferd,
Som Herren selv har kåret.
Vil du hans navn få visst,
Han heter Herren Krist.
Den høvding for Guds hær,
i han kun frelse er.
Han makten skal beholde.
