Fra Ordetogisrael.no/
25. maj 2015.
Den Jødiske vårfesten Shavuot, som er de Kristnes Pinse, startet lørdag ved solnedgang og avsluttes ved solnedgang i dag.
Shavuot blir feiret i løpet av en dag i det moderne Israel, i Samaritansk religion, i Karaittisk Jødedom, i Reformjødedom, men ofte også i rekonstruksjonistisk Jødedom.
I Konservativ og Ortodoks Jødedom og annen tradisjonell Jødedom utenfor Israel feirer man Shavuot i to dager. Tradisjonelt blir Ruts bok i den Hebraiske Bibelen (Det gamle Testamente) lest under feiringen.
«På førstegrødens dag, når dere bærer frem for Herren et offer av den nye grøden, på ukenes høytid, skal dere holde en hellig sammenkomst. Dere skal ikke gjøre deres vanlige arbeid.» 4 Mos 28: 26.
Dette var de Kristnes Pinsehøytid. Ifølge Jødisk tradisjon er dette dagen, da Israels barn mottok Torahen på Sinai berg. Ifølge Talmud ga Gud de ti bud til Jødene på den sjette natten av den Hebraiske måneden Sivan.
Shavuot faller alltid 50 dager etter den andre Påskeaften. I Bibelsk tid markerte Shavuot også begynnelsen på den nye jordbrukssesongen og ble kalt Hag HaKatzir, noe, som betyr, at innhøstingen tar ferie.
Shavuot kalles også Hag HaBikurim, eller ferie fra den første innhøsting. I løpet av den tiden, Templet i Jerusalem eksisterte, var det vanlig praksis å ta den første frukt med til Tempelet på Shavuot.
I antikken varte skuronna i syv uker og var en tid med glede i Israel. Det begynte med innhøsting av bygg under Påskehøytiden, og endte med høsting av hvete i Pinsen.
Shavuot var dermed den avsluttende festivalen i skuronna. De første fruktene ble fraktet fra de sju arter, som Israels land er velsignet med, nemlig: hvete, bygg, druer, fiken, granatepler, oliven og dadler.
