Fra Israeltoday.no/29. juli 2015.
Av Brian Hennesay.
For lenge siden, for et kort øyeblikk, var Kirken og Israel de samme menneskene. Ja, ikke alle i Israel tilhørte Kirken. Men alle i Kirken tilhørte Israel. Ingen i Kirken hadde Norske navn.
Deretter oppfordret Gud en dag Apostelen Peter til å gå hjem til en Romersk høvedsmann, som het Cornelius, for å dele Evangeliet.
Tro det eller ei, hele mannens familie ble troende og fylt med Den Hellige Ånd. Etter det ble ingenting det samme igjen. Paul fulgte etter Peter eksempel og gjorde en karriere ut av å bringe Hedningene inn i Kirken. Snart var den eneste Jøde igjen i Kirken Jesus selv. Selv om Han for hver dag blir mer og mer lik en Hedning i våre øyne.
Etter hvert kom Kirken under en ny ledelse. Nå ble alt på Hedningevis, og ble til en religion kalt Kristendom. De nye lederne bestemte snart, at Gud hadde ombestemt seg, at Jødene var Hans favoritt folk. Jødenes herlige by og Tempel lå i ruiner, og folk ble spredt i skam. Men Jesus Kristus Menighet blomstret.
Selv Keiseren av Roma, Konstantin. ble tilhenger. Og han hadde forfremmet Kristendommen til å være Guds nummer én religion, etter å ha reddet den fra religionen til "de, som drepte vår Herre."
Jepp, Kirken var med sikkerhet blitt Guds nye Israel! En ny tid hadde kommet! Bibelen ble deretter satt under lås og nøkkel for sikker oppbevaring. Kirker ble bygget. Nye hellige dager proklamert. Og et presteskap med utvidet sakral myndighet steg frem.
Men som natt kommer etter dagen, senket et dyp, dyp mørke seg over landet som varte i århundrer. Men Gud, som er lys, sendte sine tjenere å tenne lyset på nytt. Bibelen ble gitt tilbake til sitt folk på deres egnet språk. Forhenget falt fra de blindes øyne. Troen oppsto pånytt og overvant religion.
Og så, mirakler på mirakler, Jødene trosset historien og vendte tilbake til sitt gamle hjemland for å gjenopprette sin nasjon. Mange i Kirken undret seg, men de innså. at Gud fortsatt elsker Jødene tross alt. Og igjen hedret Hans løfter dem.
Men det førte til alvorlige spørsmål. For om Jødene fremdeles var Guds folk, og Kirken ikke hadde erstattet, hvem eller hva er da Kirken? Teologene løste raskt utfordringen med en ny lære, som så ut til å løse problemet. Gud hadde to folk! Kristne og Jøder. Et åndelig Israel og en fysisk Israel.
Og det er liksom der, vi er i dag. Mon det er, hva Gud vil? Å ha to separate folkeslag? Hva skjedde med Jesu bønn til Faderen, "at de alle må være ett?" (Joh 17:21).
Eller Hans forsikring om, at vi skal "bli én flokk med én hyrde?" (Joh 10:16). Eller Paulus 'åpenbaring, at i Kristus hadde Gud "gjort begge grupper (Jøder og Hedninger) ... til ett nytt menneske, og dermed grunnfestet fred?" (Efes 2:13-15) Virker for meg, at vi ikke er helt der enda.
Men en strålende gjenforening ligger foran oss.
