Fra Facebook.31. marts 2014.
Av Terje Trejdene.
Det er vel ingen ting Guds ord advarer oss Kristne som lever i de siste tider sterkere imot enn Skjøgekirken. Kjennetegnet på denne kirke er at den har de samme kjennetegn som skjøgene på denne jord. Like lite som en skjøge bryr seg noen ting om å leve i et forpliktende og sant kjærlighetsforhold til en mann, så vil heller ikke Skjøgekirken være opptatt av å leve i et slikt forhold.
De har dette felles: De er bare opptatt av de gaver mannen kan gi dem.
I mange "Karismatiske" menigheter har de sine sterkeste talsmenn. I sitt tomme og falske "åndelige" skryt står de frem og forteller de andre Kristne alt, hva Gud har gitt dem. Dette vil i tiden før Jesu gjenkomst øke i omfang og prege mange Kristne.
Kristenledere bygger på denne grunn en bro over til Den Katolske Kirke for de har dette felles kjennetegn. De søker utenombibelske åndsåpenbaringer. Det er ikke underlig at Jesus derfor spør om Han vil finne troen på jorden, når Han kommer igjen.
I Matt 13, 25- 30 forteller Jesus om en fiende av Ham, som kommer og sår ugress i åkeren, fordi folket sov! Dette ugress er av en slik art, det er veldig vanskelig å skille det fra det ekte. Derfor sier Jesus, at det skal bli stående inntil innhøstningen kommer.
Ordet, som blir brukt på Gresk, heter "darnell". Hvis noen var uheldig og fikk i seg noe av dette ugress, som lignet mye på hveten, fikk det følgende konsekvenser: De ravet rundt og snakket usammenhengende, og kroppen begynte og skjelve. Noen falt i bakken, mens andre hoppet rundt og ropte og skrek.
Så kan vi spørre, ser vi det igjen i dag?
Skjøgekirken er etter min oppfatning "kristne", som i sammen med Den Romersk Katolske Kirke søker falske åndelige opplevelser, fordi de har ikke funnet Ham, som kan sette mennesket fri fra alt dette strev. Innspirert av New Age tanken om å finne de guddommelige krefter i seg selv, har de forkastet Guds Sønn.
I Joh. Åp tales det om to kvinner. Den ene føder et guttebarn, mens den andre rir på et dyr. Den kvinne, som rir på dyret, er den frafalne kristne kirke. Her finner vi Den Katolske Kirke, den såkalte Lutherske Kirke og mange flere.
I den siste tid, før Jesus kommer igjen, vil vi få se allianser imellom mange forskjellige trosretninger. På samme måte, som Herodes og Pilatus fant sammen i en felles fiende (Jesus), så vil mange ulike religiøse trosretninger finne sammen i sin kamp mot de Evangeliske kristne. Disse retninger er ugresset, som såes i åkeren, og som blir tilbake, når Jesus kommer for å hente sin brud.
De er overhodet ikke opptatt av det, Gud gjorde gjennom sin Sønn, da Han i på korset ropte ut: Det er fullbrakt. De kan nok nevne det i forkynnelsen, men hjertet er ikke der, i det fullbrakte, for som de sier så har Gud noe mer og annet å gi oss.
Da Jesus vandret her på jord, så lå det Ham på hjertet å lindre all slags menneskelig nød. Ubibelsk er den lære, som fornekter dette. Men allikevel var det noe, Jesus fryktet mer enn noe annet. At ryktet om Hans undergjerninger kom til å skygge for hans gang til Golgata. Da ville jo menneskeheten hylle Ham som undergjører, men ikke makte å se det, som var mye større: Nemlig at Jesus ble slått av Gud og gjort elendig pga mine synder.
Ikke underlig da, at Jesus i mange sammenhenger forbød dem som hadde blitt hjulpet å si det videre. All lære, som tilhyller frelsesverket, er noe som alle Kristne burde vendt seg vekk fra, men det skjer nok ikke alltid. For det smaker så inderlig godt for kjødet å ha noe håndfast å forholde seg til.
På sin vandring til løfteslandet ropte mange Israelitter på kjøtt. De var så inderlig lei den usle mat. Og kjøtt fikk de å ete. Men det ble også endelikt. Og på denne bølgen rir mange predikanter, for her er det så lett å bli populære.
