Fra Miff.no/10. november 2014.
Av Odd Myrland.
Fristen for atomforhandlingene med Iran går ut 24. november. Ayatollah-regimet har kommet så langt i forberedelser, at en atombombe kan settes sammen i løpet av få uker.
Det pågår forhandlinger mellom Iran på den ene siden og de såkalte “fem pluss ett”-landene. De fem er USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike, som har fast plass i Sikkerhetsrådet i FN. Det ene landet i tillegg er Tyskland.
Senator Mitch McConnell i USA blir antakelig ny leder for det Republikanske flertallet i Senatet, etter at de vant valget 4. november. Han sa, at det nye flertallet fortsatt vil sikre, at en eventuell avtale med Iran både sikrer USA's nasjonale sikkerhet og tar hensyn til Israels forsvarsbehov.
Kort etter valget holdt President Obama en tale, der han blant annet sa, at det ville vise seg i løpet av tre-fire uker, om det er mulig med en avtale.
Iranerne ble presset til forhandlingsbordet av harde sanksjoner, som har hatt en lammende virkning på Irans økonomi. Iran har holdt seg til de midlertidige reglene, man er blitt enige om. Utviklingen mot atomvåpen er frosset, og i noen tilfeller er lagrene av materialer redusert.
USA og de andre landene vil tillate Iranerne å gjøre det, de sier, er hensikten: Å utvikle atomenergi. Det må i så fall komme som en løsning, som er kontrollerbar. Dersom dette går ordentlig for seg, kan Iran komme tilbake som et fullverdig medlem av det internasjonale samfunnet.
Dette krever, at det blir en god avtale. Obama foretrekker ingen avtale framfor en dårlig avtale. USA vil ikke oppheve sanksjonene og gi landet legitimitet uten å ha mekanismer, som kan etterprøves.
Obama fikk spørgsmål, om han kunne oppheve på egenhånd sanksjoner, som Kongressen ville beholde [dersom vurderingen av, hva som er en god avtale, er ulik]. Han svarte, at sanksjonene er blitt til på mange ulike måter. Noen er vedtatt av flere land, noen av FN, noen av den Amerikanske administrasjonen ensidig. Han mente; at svaret må bli forskjellig for de forskjellige typene sanksjoner.
Utenriksminister John Kerry sa dagen etter valget, at dersom det ikke blir en avtale med Iran innen fristen 24. november, blir det vanskeligere å nå fram til en avtale etterpå. Foreløpig satser man på å nå fram innen fristen.
Kerry trodde ikke, valgresultatet i USA vil gjøre det vanskeligere å nå fram til et resultat. Kerry sa, at dersom det bare er “noen få tommer” igjen, når fristen går ut, kan fristen sikkert forlenges. Men dersom store saker henger der, tror han ikke, at det blir aktuelt.
Hva Israel frykter
Fra andre kilder vet vi, hva Israel først og fremst frykter:
1.a) At Iran har anlegg, som Verden ikke kjenner til, og enten utvikler atomvåpen uoppdaget eller får kuttet ned på framstillingstida.
2.b) At Iran har så mange sentrifuger (antall og effektivitet), at tida fra man starter produksjonen av atombomber for fullt blir veldig kort.
Noen mener, at den allerede er kommet ned i ti dager, andre regner noe lenger tid. Israelerne frykter at tida skal bli så kort, at Iranerne kan bruke en gitt anledning (krise eller krig, hvor Vesten er opptatt med andre ting) til å “bryte ut” og stille Verden overfor en fullbyrdet kjensgjerning.
Og Iran arbeider med raketter, som kan levere bomber i USA og hele Europa. Da er det for seint å stanse atombomben militært.
3.c) Atombomber kan framstilles på to måter: Enten basert på anriket uran eller på plutonium. Hittil har man mest konsentrert seg om uran-måten. Men Iran arbeider nå også på plutonium-måten (med tungtvann).
Israel frykter, at denne veien ikke blir blokkert effektivt nok.
