Fra Idag.no/11. november 2014.
Debatindlæg av Per Kørner.
Det går en kvinne rundt i Bergen by mellom de narkomane. Hun ser det som sin oppgave å hjelpe de tyngst rusavhengige – særlig dem, som har tatt overdoser og står i fare for å dø. Hun går med en sprayflaske i lommen med et stoff, som gir de sterkt rusede akutt hjelp, inntil helsepersonell kommer og tar over.
Kvinnen uttalte for en tid tilbake på lokalradioen, at politiet burde være utstyrt med slike sprayflasker for å kunne hjelpe i nødssituasjoner. Dette avviste i første omgang stasjonssjefen ved Bergens-politiet: Vi har mange nok oppgave å ta vare på. Uniformene er fulle av annet nødvendig utstyr.
Da kommer spørsmålet fra kvinnen: Er det ikke politiets oppgave å redde liv? – Et meget relevant spørsmål. Politiet kunne ikke benekte at dette er politiets oppgave.
Vår fremste fører i abortkampen, Biskop Børre Knudsen - velsignet være hans minne - kom ofte i kontakt med politiet under de mange sykehusaksjonene.
For Børre gjaldt det å berge små menneskebarn, som stod i akutt fare for å dø. Sykehuspersonalet likte ikke Børres nærvær. De var raske med å tilkalle politiet, når Presten fra Balsfjord innfant seg på gynekologisk avdeling og påla legene å stanse drapene.
Når politiet dukket opp, ropte Børre: Hjelp! De dreper barn her, de dreper barn her! Dere som er politi, må ta over vaktholdet slik at barn ikke dør!
Ropet til Børre dirret i ørene! Ropet må ikke stilne! Men jeg er redd, det er blitt ganske svakt. Vi burde skamme oss! Det er lenge siden, noe Norsk politi har hørt disse ropene. Vi vet, hvordan politiet reagerer.
- Bort med urokråkene, som forstyrrer arbeidet ved sykehusene. La de få en skikkelig bot eller noen dager innenfor murene, så holder de opp med denne galskapen!
Hvem er gale? Børre reflekterer over dette i filmen, mange av oss har sett. Ja, hvem er gale? Det må da finnes politi, som skjønner, at det er galskap å drepe små menneskebarn i mors liv! Kanskje noen.
Men de gjør bare jobben sin. Det gjør også leger og helsepersonell. De gjør jobben sin, om det er aldri så mye galskap, om det er aldri så barbarisk og avskyelig. Flertallet i folket vil ha det slik, så får vi godta galskapen.
Under krigen fikk Norsk politi i oppgave å oppspore og fengsle alle Jødene i landet. De skulle sendes til Tyskland og gasses i hjel. Hva galt hadde de gjort? De var Jøder og dermed uønskede. De hadde på ingen måte satt seg ut over Norsk lov. Fullstendig uskyldige, likevel dømt til døden. Likevel kjeppjaget av Norsk politi. For en skam!
Det Norske folk lukket øynene og holdt munn, de aller fleste! Hva galt har de små i mors liv gjort? De er små, de er uønskede. Hvilken forbrytelse er det? Er det imot Norsk lov? Slett ikke!
Om vi kunne våkne og gjøre noe med galskapen! Det har Herren rett til å vente av oss, Han som gav oss livet, Han som selv var et lite menneske i mors liv.
Norge sender personell og penger for å avhjelpe nøden i verden. Terrorgruppen ISIL dreper for fote uskyldige mennesker på de mest bestialske måter. Halshugging, lemlesting av barn, kvinner og menn i tusentall. Hva galt har de gjort?
- De er ikke-Arabere, de er ikke Sunni-Muslimer – derfor må de drepes. Vi vemmes over det, vi hører og ser. Om ikke lenge har vi disse radikale Islamistene i Europa, advarer Kongen i Saudi-Arabia, dersom de ikke stanses i tide.
Er det mindre avskyelig, det som skjer i vårt eget land? Morsliv som brytes opp. Små menneskebarn, som rives i stykker og kastes i avfallsbøttene for å brennes?
– La oss lukke øynene! La oss glemme! La oss glede oss over vår rikdom og velstand, helt til det smeller, og Guds dom er over oss.
Det spørs, hva væpnet politi har å stille opp med, når ondskapen slår til for fullt. Da kan det være for sent å beklage forsømt vakthold over de minste små. Da kan det være for sent for den Kristne menighet å rope Kyrie Eleison!
Da lyder ropet over vårt kjære fedreland: Gjør deg rede til å møte din Gud! Da står Guds dom for døren.
