Fra Facebook.Ved Ole Nygård.
24. april 2015.
Verdt å huske...
Det var en gang en liten gutt, som lett ble sint. Hans far gav ham en neve spiker og sa til ham, at hver gang han ble sint, skulle han gå ut bak huset og slå inn en spiker i stakittgjerdet.
Første dagen slo gutten inn 37 spiker. Etter noen uker lærte han seg å kontrollere sitt sinne og antall spiker, han slo inn, minsket hele tiden. Han merket, at det er lettere å beherske sitt sinne enn å slå inn en spiker i et stakitt.
Til slutt kom den dagen, da gutten ikke ble sint en eneste gang. Han fortalte dette til sin far, og denne foreslo, at han skulle dra ut en spiker fra stakittet, hver dag han ikke ble sint i det hele tatt.
Dagene gikk, og etter en tid kunne gutten fortelle sin far, at det ikke fantes en eneste spiker igjen i stakittet.
Da tok faren guttens hand og leide ham ut til stakittet. Der sa han til gutten: Det var bra gjort, min sønn, men se på alle disse hullene. Dette stakittet blir aldri mer, som det har vært.
Når du sier noe i sinne, etterlater du nettopp et slikt arr., som om du skulle stikke en kniv i et menneske og dra den ut igjen. Det spiller ingen rolle, hvor mange ganger, du ber om forlatelse, skaden er allerede skjedd.
En skade, forårsaket av et uvennlig ord, gjør like vondt som et fysisk slag...
----------------------------------------------------------------------------------------------------------
" Han sagde til ham: » ›Du skal elske Herren din Gud af hele dit hjerte og af hele din sjæl og af hele dit sind.‹ Det er det største og det første bud. Men der er et andet, som står lige med det: ›Du skal elske din næste som dig selv.‹ På de to bud hviler hele loven og profeterne." Matt 22:37-39.
