Fra Ordetogisrael.no/30. marts 2015.
Påske, på Hebraisk Pesach, starter i år på fredag aften denne uken og er den eldste Jødiske festen. Den er både en nasjonal fest, en jordbruksfest og en meget populær familiefest, som feires i 7-8 dager hver vår.
Den er til minne om Exodus, utgangen fra Egypt under ledelse av Moses for over 3.000 år siden. Det måltidet, Kristne kjenner, som det måltidet, hvor Jesus innstiftet nattverden, var i virkeligheten et Jødisk Påskemåltid.
Egypterne ville hindre Jødene i å utvandre. Derfor straffet Gud dem. Men Gud gikk forbi Jødenes boliger, da han straffet Egypterne, fordi de hadde malt blod på dørstokken. Å gå forbi heter Pasach på Hebraisk. Der kommer navnet på høytiden fra.
I Bibelen kalles festen også de usyrede brøds høytid (f. eks. Matt 26:17). Jødene kaller den også vårfesten. Da våkner naturen til live etter vinteren, og den første byggen blir høstet inn i Israel.
Usyret brød
Det usyrede brødet (Matza) er store, flate kjeks, som er laget av bare mel og vann. Dette spesielle brødet spiser Jødene hele Påske-uken i stedet for vanlig brød. Det er til minne om utreisen fra Egypt, som skjedde så raskt, at deigen i ikke rakk å heve seg, og brødet måtte bakes i all hast. Derfor bakte de såkalt usyret brød.
Dette brødet bruker også Jødene i Påsken. Det er en slags kjeks. Den kan kjøpes i butikkene. Dette med at all brødmat i huset skal være usyret under Påsken, har Jødene tatt med stort alvor. Det stedet, hvor det usyrede brødet blir bakt, må rengjøres meget grundig.
Gjæringsprosessen i deigen starter fort. Derfor er regelen, at fra det øyeblikket mel og vann blir blandet og til bakingen er ferdig, må det ikke gå mer enn 18 minutter. Og selv i disse 18 minuttene må man kna og elte deigen hele tida.
Symbol på synden
Ifølge Jødisk tradisjon er vanlig, gjæret brød i Påsken et symbol på synden. På samme måten som en Jøde strever for å få ut alt syret brød av hjemmet sitt under Påsken, skal en streve for å få synden vekk fra sitt liv.
Denne Jødiske oppfatningen gir også Paulus uttrykk for i 1 Kor 5:8: “Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig av ondskap og synd, men med renhets og sannhets usyrede brød.”
Det var også en annen side ved det symbolske Påskebudskapet, spesielt i gamle dager, da folk bakte det usyrede brødet selv. Vi nevnte, at i de minuttene, det tar å tilberede det usyrede brødet, skal det eltes og knas hele tiden, ellers blir det regnet som syret.
Det er et symbol på, at synd ikke alltid bare er direkte ondskap. Det er farlig nok å unnlate å streve hele tiden med å gjøre det, som er godt.
Vårrengjøring
I Påsken må det overhodet ikke være noe vanlig, gjæret brød i huset. Forberedelsen til dette begynner 30 dager før Påske, og kulminerer kvelden før Påskemåltidet. Da skal alle troende Jøder gå rundt i huset sitt med ei lampe og lete etter gjæret brødmat. Det, man finner, skal ødelegges.
Morgenen etter skal det være enda en runde med leting. Finner man noe da, skal det brennes opp. Og så skal man be en bønn, som likesom gjør til intet det, man ikke måtte ha oppdaget av smuler og annet.
Forberedelsene til Påske blir samtidig husmødrenes store vårrengjøring. Da skal alt syret, dvs. gjæret, brød ryddes ut av huset. Dette blir en grundig rengjøring, hvor støv og smuler blir fjernet fra skuffer og skap i hele huset. Like før festen begynner, skifter man ut spise-redskaper, som brukes i den daglige matlagingen. Man har et eget sett spisebestikk m.m., som brukes bare i Påsken.
Påskemåltidet
Den sentrale delen av Påskefeiringen foregår i hjemmet, hvor familie og venner samles rundt et festlig dekket bord til Påskemåltidet, Seder. Dette ordet betyr orden, fordi alt foregår i en bestemt rekkefølge.
På bordet ligger Matza, det usyrede brødet, begrene til de fire beger vin, Jødene plikter å drikke for å velsigne festen, levende lys og salt. Midt på bordet er de spesielle tingene, som henspeiler på festens sentrale tema: Friheten.
Jødene minnes forfedrenes slit i Egypt, når de dypper persille i saltvann. De minnes slaveriet ved å dyppe bitre urter i en fruktblanding, som symboliserer murblandingen i Egypt, hvor de arbeidet som slaver, som bygde for Egypterne.
På fatet ligger et egg og et kjøttbein, som symboliserer ofringen i Templet i den perioden, Jødene var frie til å overholde sin egen religion i sitt eget land.
Den, som leser Sederen, leser fra en bok, som kalles en Hagada. Alle følger med og forsøker å forstå innholdet i festen. Den yngste deltakeren spør “Hvorfor er denne kvelden annerledes enn alle andre kvelder?”
Svaret kommer i form av fortellinger fra Bibelen, fra ulike sagn og ikke minst fortellingen om utgangen av Egypt. Innimellom de ulike forklaringene blir det spist et godt måltid, som alltid begynner med egg. Det er selve symbolet på våren og begynnelsen på et nytt liv. Mot slutten av måltidet synger man noen gamle, Hebraiske barnesanger, som hører med.
Frihetsfest
Den Jødiske Påsken er framfor alt frihetens fest. Jødene var det første folket, som hevet frihetens banner i kamp mot undertrykkelse og slaveri.
Exodus, utgangen fra Egypt, markerer begynnelsen på Jødene som en fri og uavhengig nasjon. En gammel skikk er, at det alltid skal være en ledig stol ved bordet ved Påskefeiringen. Ifølge tradisjonen skal nemlig profeten Elia – forløperen for Messias – stå fram ved å møte opp i et Jødisk hjem ved Påskefeiringen, og da må stolen være klar (Mal 4:5).
I mange år har mange Israelske Jøder også hatt en ledig stol til, for Jøder fra Sovjetunionen. Men det er det slutt på nå. I stedet har tusener av Israelske hjem innvandrere fra Sovjetunionen som gjester ved Påskemåltidet.
