Fra Misarepta.no/April 2015.
Av Hans Bergane.
De troende venter på, at Jesus Kristus skal hente dem hjem til Himmelen. Dette kjennetegner Guds barn til alle tider.
Da rike vekkelsestider gjestet bygd og by i Norge i tidligere tider, var folket Himmelvendte. Det fortelles, at uomvendte mennesker kunne stille seg utenfor forsamlingslokalene og lytte til sangen, som ljomet der inne. Spesielt rørte sangene om Himmelen og Evigheten hjertene.
De Kristne var opptatt av det Evige. Opptatt av å ikke bli «liggende igjen» på veien. Derfor var øynene vendt mot Frelsen og Frelseren. De hadde fått åpenbart, at det ikke finnes annen vei til evig salighet hjemme i Himmelen, enn Jesus Kristus. Dette syn førte dem ikke inn i dagdrømmerier. Det førte dem inn i kampen for å berge sjeler for Evigheten.
I denne kampen er "våpnene" gitt oss av Herren selv. Dette må ikke vi, som er Guds barn i dag, glemme!
Ja, du har sagt, at du kommer
Ja, du har sagt, du er nær
Herre, jeg venter din sommer
Opp imot hjemmet jeg ser
Fremmad på Jorden jeg iler
Her er ei blivende stad
Hjertet i Jesus dog hviler
Ser til hans sår og er glad
Nåden all motgang oppveier
Kort er min trengselstid her
Når bare Jesus jeg eier
Sørger mitt hjerte ei mer
Aldri jeg Korset kan slippe
Blodet har reddet min sak
Kristus har vært meg en klippe
Og den har holdt til i dag
Så er det salig du kommer
Så er det godt du er nær
Herre, jeg venter din sommer
Opp imot hjemmet jeg ser
------------------------------------------------------------------------------------------------------------
"Den nye jord" er skiftet ud med "Himmelen".
