Fra Document.no/
6. juli 2014.
Flere Amerikanske og Irakiske tjenestemenn sier, at Obama-administrasjonen i lang tid var blitt advart om, at den iIakiske hæren ikke ville stå seg mot en offensiv fra ISIS og Sunni-milits. Men Obama valgte ikke å foreta seg noenting.
Da Mosul falt, insisterte Obamas folk på, at det kom helt overraskende på dem og alle andre. Men det sier flere kilder ikke er korrekt. Obamas folk visste, at noe alvorlig kunne skje. De visste det absolutt, da Fallujah falt i januar.
Obamas ignorering av passivitet og deretter benektelse og late-som hans folk ikke visste, er samme modus operandi som etter stormingen av det Amerikanske konsultatet i Benghazi 11. september 2012.
Amerikanerne tilgir mye, men de tilgir ikke Presidenter, som lyver for å dekke over sin egen inkompetanse.
Det er Eli Lake i The Daily Beast, som har storyen. Den 1. november i fjor var Nouri al-Maliki i Washington, og bak lukkede dører ba han Obama om igjen å sende tropper til Irak. Så bekymret var han for fremtiden.
I lang tid hadde det haglet inn med advarsler om ISIS’ fremrykking og hvor svak, den Irakiske hæren var.
Hverken al-Maliki eller McGurk ble bønnhørt. Obama synes, situasjonen i Irak var for vanskelig. Det var bare bad options. Derfor foretrakk han ikke å foreta seg noe. Det er samme politikk, som i Syria, eller rettere: mangel på politikk. Obama har ikke en politikk, der han ikke ser noen oppside. Men det er det samme, som å overlate initiativet til andre. ISIS er liksom ikke noen hvem som helst.
Samtidig som Obama avslo å sende soldater, sa han seg villig til å selge Irak avanserte våpen til den nette sum av 11 milliarder dollar. En slik handel henger ikke i hop med mangel på politikk. Det er ansvarsfraskrivelse.
Da Mosul falt, falt samtidig taket på hans egen Midtøsten-politikk ned i hodet på Obama.
Problemene var synlige, allerede da USA vurderte å trekke seg ut. Flere advarte om, at hæren ikke ville kunne klare seg på egen hånd, men trengte babysitting i mange år fremover.
Enda mer uforståelig er det, at Obama heller ikke benyttet det eneste overlegne, omkostningsfrie våpenet, USA har: Droner til overvåking.
Nå er ting annerledes. Det flys 50 per dag, og de 300 spesialstyrkene, som er på plass, arbeider for å finne, hvilke mål som skal rammes i tilfelle, Obama gir ordren. Men ikke å benytte droner, når ISIS har krysset grensen i to år, er nesten uforståelig
Samtidig kunne Amerikansk etterretning fortelle administrasjonen, at den Irakiske hæren gradvis var blitt svekket av al-Malikis sekteriske politikk. Det burde fått alarmklokkene til å ringe enda høyere.
Irak-krigen var Bushs ansvar, men tilbaketrekkingen var Obamas. Da Obama kom inn, var det ikke avklart, om Irak ville gi USA en såkalt "Status of Forces Agreement", SOFA, som bl.a gir soldatene immunitet.
Iraks regjering kunne gitt USA en avtale ved eget dekret, men USA ville, at nasjonalforsamlingen skulle godkjenne en avtale. Dermed falt det hele i fisk, og Obama varslet full tilbaketrekking, til tross for at flere militære og analytikere advarte om, at det ville forspille dyrekjøpt innsats siden 2003.
Obamas problem er, at han ikke ønsker å fremstå som om, USA tar parti i en sekterisk krig. Men dermed blir han handlingslammet. Hvordan skal han stanse ISIS uten å fremstå nettopp som på parti med Nouri al-Malikis regjering?
Obama har ennå ikke funnet noe svar.
