Fra Rights.no/23. november 2014.
Av Hege Storhaug.
Krigerne i IS vil holde på i flere tiår. Dette mener den Amerikanske generalen John Kelly.
Tør våre politikere håpe det motsatte, eller skal det handles i tråd med føre var-prinsippet på hjemmebane?
Vi snakker altså om potensielle og vedvarende krigsliknende tilstander, som ligger foran oss i minst en generasjon – også på innsiden av Norges grenser, i dag i form av usikkerhet om, når vi opplever det første angrepet. Foreløpig anslås det, at 12 personer fra Norge er drept i kamp for IS. Vi får ikke vite, hvem de er. I tillegg har flere titalls Norsksomaliere latt seg verve til al-Shabab.
Krigen mot IS kan kun vinnes med "boots on the ground", sier Kelly, som har lang erfaring fra den forutgående krigen i Irak. At vi skal leve med IS-barbariet i flere tiår, er en tanke, som for lengst har satt seg fast i meg.
Jeg evner ikke å se en løsning på dagens tilstand, ikke minst fordi politiske ledere fremstår i en blanding av handlingsvegring og mangel på å ha tatt alvoret innover seg. Dette vitnet ikke minst handlingsplanen mot radikalisering om, en plan, jeg mener, ikke var annet enn en startpakke. Dialog og kompetanse i det offentlige systemet. Reintegrering av hjemvendte krigere.
Vi stilte det betimelige spørsmålet i kronikk i Aftenposten: Tør politikerne bekjempe ekstremisme? Så langt er svaret nei, slik jeg ser det. Det er straks avreise for Norske (og Danske) soldater, som sendes til Bagdad og Kurdiske Erbil. Der skal de trene og assistere Kurdere og Irakere i kampen mot IS, som har fått kontroll over massive områder i Irak.
De har også endret taktikk, etter at Vestlige land startet bombetoktene mot dem: Nå gjemmer de våpen og seg selv blant sivile og bruker sivile biler. Alt for å gjøre dem umulige som bombemål.
IS er en trussel mot nært sagt hele kloden. Potensialet for å rekruttere krigere her i Europa er svært stort. Jeg skal peke på et par moment: Land etter land har fått en betydelig arbeidsløshet blant unge, som opplever seg overkjørt og sviktet, og ikke ser lys i tunnelen. I tillegg har Islamister/hatpredikanter og despotiske regimer som Qatar, Iran og Saudi-Arabia pøst inn sin ideologi gjennom organisasjoner og Moskeer i mangfoldige år, uten motstand fra politiske ledelse i Europeiske nasjonalstater og forpestet unge sjeler.
Mangel på verdimessig integrering generelt av Muslimer, grunnet feilslått innvandrings- og integreringspolitikk, gir også betydelig potensial for rekruttering. IS’ propagandamaskineri i sosiale medier spiller også inn.
Nå, som vi i tillegg går til krig mot IS, kan dette øke faren som ”sympatirekruttering” og aksjoner mot oss også på hjemmebane for å bygge oppunder Ummahen.
Da Kelly talte til "Halifax Security Forum", sa han, at når samtlige i salen ikke er i live lenger, vil fremdeles IS-krigen pågå. Dette burde påkalle voldsomme interne reaksjoner i Regjeringene våre, og derav forebyggende handlinger i stor stil.
Rundt 12 personer fra Norge skal være drept i kamp for IS. Minimum 60 skal ha vervet seg. Stadig forlater unge Norge for å verve seg til barbariet. Noen er kommet hjem. Vi vet ikke hvem – i noen av nevnte kategorier. Hvorfor identifiseres ikke de drepte, de reiste, de hjemvendte? Var det likevel ikke så viktig å vite, hvilke submiljø de tilhører?
Nå vet vi, at Moskeen Rabita, ikke overraskende ført opp på terrorliste av Emiratene, har huset mangfoldige terrorister og Jihadister for IS og også al-Shabab. Men alle de om lag 60 krigerne har ikke holdt til her. Hvilke Moskeer og bevegelser og grupper har de vanket i?
Jeg klarer ikke å se, at dersom vi hadde Nazikrigere, som forlot Norge for å kjempe en grotesk krig i et Naziområde, så hadde vi ikke fått vite, verken hvem som reiser ut, hvem som er drept eller hvem som er vendt hjem og er en vandrende trussel mot oss daglig.
Tiltakene HRS la frem i overnevnte kronikk er mer og mer aktuelle – for vi tenkte langsiktig og helhetlig, akkurat som IS åpenbart også gjør:
1. Ideologisk kartlegging av springbrettlandskapene, Moskeene. De, som sprer totalitær ideologi med det verdensomspennende Islamske Kalifatet som endestasjon, er styrt av påstått gudegitt juss, og er derav langt mer politiske, enn hva som kan kalles teologi.
Å fremme totalitær ideologi for å omvelte det åpne demokratiet, bør ikke belønnes med statsstøtte som religiøst trossamfunn.
2. Slike antidemokratiske Moskeers Koranskoler for barn må stenges.
3. Få oversikt over økonomiske bidrag fra religiøse diktaturer til Moskeer/bevegelser her. Pengestrømmen må stanses. La oss derfor også slippe nye Stormoskeer finansiert fra diktatur – som er ideologiske spydspisser.
4. Hatpredikanter skal ikke på lov å forstyrre sårbare unge sinn på Norsk jord. Innreise hit gir dem legitimitet.
5. Åpne Moskeene ved å kreve forkynnelse på Norsk.
6. Grupper som Islam Net må ikke gis legitimitet ved at de får benytte offentlige institusjoner til sine aktiviteter.
7. Gjør offentligheten kjent med slike gruppers ideologi.
8. Offentlig støtte til organisasjoner, basert på etnisitet, utsondrer dem fra fellesskapet. Kanaliser støtten til fellesarenaer.
9. Den religionspolitiske Hijaben hører ikke hjemme i barnehagen og skolen. Burka og Niqab hører hjemme i stater, der kjønnsapartheid trives.
10. Internasjonale rapporter viser, at hvis man gir etter for religiøse særkrav i skolen, styrker man Islamistene (og skaper sexisme Antisemittisme). Organisert bønn er et slikt særkrav, som skaper konflikt og intoleranse, og som heller ikke bør aksepteres i høyere utdannelse eller arbeidslivet.
11. Kjør en positiv ladet og ærlig kampanje mot aktuelle miljø om, hva som leder til ekstremisme. Langt de fleste foreldre vil nok betakke seg for, at en sønn eller datter ender opp i Syria (eller i Vigrid).
Apropos Koranskoler: Bergens tidende meldte 8. november (krever abonnement), at Bergen har minst fire Koranskoler for barn ned i seksårsalderen. En av dem er Bergen Moské, som av ekstremisten Bilal Philips er en av to Moskeer i Norge, som er godkjent for hans online universitetsutdannelse.
Vet BT dette? Vet Bergens politikere dette? Neppe. Ved en annen Koranskole i byen sies det rett ut. Læreren ”advarer mot å bli for opptatt av verdslige verdier”.
