Fra Rights.no/27. november 2014.
Av Nina Hjerpset-Østlie.
Danmarks Statistik har utgitt en ny utgave av rapporten Indvandrere i Danmark. Rapporten viser, at unge menn med ikke-Vestlig bakgrunn fortsatt er kraftig overrepresentert på Danske kriminalstatistikker. Hele 27 prosent av etterkommere fra ikke-Vestlige land i aldersgruppen 2024 ble kjent.
Danmarks Statistik har utgitt en ny utgave av rapporten "Indvandrere i Danmark". Rapporten viser, at unge menn med ikke-Vestlig bakgrunn fortsatt er kraftig overrepresentert på Danske kriminalstatistikker.
Hele 27 prosent av etterkommere fra ikke-Vestlige land i aldersgruppen 20-24 ble kjent skyldig i lovovertredelser i 2013. Dermed begår denne gruppe Nydanskere markant mere kriminalitet end både efterkommere fra Vestlige lande og Danskere i samme aldersgruppe.
For efterkommere fra Vestlige lande er den tilsvarende andel på 13 procent, og for mænd med Dansk oprindelse 11 procent. Tallene dækker både overtrædelse af færdselsloven, straffeloven samt særloven, der blandt andet omfatter brud på våbenloven.
De mest kriminelle har bakgrunn fra Midtøsten og Afrika.
– Der er meget stor spredning blandt de ikke-Vestlige lande, hvor du har Libanon, der ligger i top med indeks 254 og Kina, der ligger i bunden med indeks 44, forklarer chefkonsulent i Danmarks Statistik, Lisbeth Laursen til Ekstra Bladet.
Især indvandrere med rødder i Libanon, Jugoslavien, Tyrkiet, Marokko og Somalia har bidraget til domstolenes travlhed. I 2013 blev mænd fra disse grupper dømt cirka dobbelt så ofte som gennemsnittet.
I alt er 124.122 mænd – indvandrere, efterkommere og Danskere – i alderen 15-79 år blevet kendt skyldige i en strafferetlig afgørelse i 2013. Forskningsjef i Justisdepartementet Britta Kyvsgaard sier til Ekstra Bladet, at årsaken til ikke-Vestlige innvandrere og etterkommeres store overrepresentasjon innen kriminalitet skyldes en rekke sosiale og økonomiske forhold.
– Innvandrere klarer seg dårligere på skolen og har lavere sysselsettingsgrad, sier hun.
For første gang har Danmarks Statistik også offentliggjort karakterene til elever med innvandrer eller etterkommerbakgrunn i grunnskolen i perioden 2009-2013. Tallene viser, at det til tross for mange iverksatte tiltak har vært liten forandring i det markante gapet mellom karakterene til etnisk Danske elever og innvandrere eller etterkommere med ikke-Vestlige bakgrunn. som fremkom i PISA-undersøkelsen i 2000.
– Det er trist, at alt, som allerede er iverksatt med utdannelse av språkveiledere, opprettelse av språksentre og kurs i interkulturell pedagogikk, enda ikke har fått noen effekt, sier professor Niels Egelund ved universitetet i Aarhus, som står for den Danske delen av PISA-undersøkelsene.
Statistikken viser imidlertid, at det er stor forskjell blant elvene med ikke-Vestlig bakgrunn etter hvilket land, de kommer fra. Elever med bakgrunn fra Vietnam klarer seg bedre enn etnisk Danske barn, mens etterkommere av Tyrkiske og Libanesiske innvandrere klarer seg dårligst.
Det siste bekymrer utdannelsesforskere, fordi disse er barn av de to største innvandrergruppene i Danmark. Når børnene fra de Tyrkiske og Libanesiske familier klarer sig så dårligt, er det et tegn på, at der er nogle store grupper blandt efterkommerne, som er ved at blive marginaliseret.
Hvis de ikke har nogle kundskaber, så de kan klare en ungdomsuddannelse, risikerer de, at de ikke får fodfæste på arbejdsmarkedet, og det er præcist det samme problem, deres forældre har haft,” siger [Forskningschef] Andreas Rasch-Christensen.
Den nye rapporten viser, at 3. generasjons innvandrere – etterkommeres barn – med ikke-Vestlig bakgrunn gjør det like dårlig på skolen som 2. generasjon. Kyvsgaard peker ellers på risikoen ved ghettoisering:
– Vi ved blandt andet fra Amerikansk forskning, at det er med til at fremme kriminalitet, hvis mange indvandrere bor i det samme udsatte boligområde. Det kan have en negativ afsmitning på kriminaliteten, siger hun.
Øvrige funn i rapporten viser, at den økonomiske krisen har rammet ikke-Vestlige innvandrere og etterkommere i særlig grad. Deres sysselsettingsgrad er 38 prosent lavere enn for etniske Dansker, når det korrigeres for forskjellene i alderssammensetningen.
Antallet ikke-Vestlige innvandrere på trygd stiger også markant med alderen. Ikke-Vestlige innvandrere er generelt overrepresentert som mottakere av sosiale stønader, men dette antallet stiger kraftig med alderen. Hele 65 prosent av ikke-Vestlige innvandrere i aldersgruppen 55-59 år lever av offentlige overføringer. Det tilsvarende tallet for etniske Dansker er 26 prosent.
I september viste en analyse fra LG Insight, at antallet ikke-Vestlige innvandrere og etterkommere, som lever av økonomiske overførsler fra det offentlige (overførelsinnkomst). har steget jevnt siden finanskrisen i 2008. Fra dette året har antallet ikke-Vestlige innvandrere og etterkommere utenfor arbeidsmarkedet økt med 39.600, hvilket tilsvarer en stigning på 43 prosent.
Ifølge analysen er landets demografiske utvikling en av hovedårsakene til de økte utgiftene. Antallet ikke-Vestlige innvandrere og etterkommere i arbeidsfør alder har steget med rundt 20 prosent siden 2008, hvilket forklarerer en del av økningen, men ikke det hele.
I 2013 var således rundt 100.000 ikke-Vestlige innvandrere i arbeidsfør alder på overførselsinnkomst. Utgiftene til overførselsinnkomster til innvandrere har steget med 1,9 milliarder Danske kroner bare siden 2010. Samtidig har utgiftene til overførselsinnkomter til etniske Dansker falt med 8.4 milliarder de siste fire år.
