Fra Israeltoday.no/24. november 2014.
Jeg ville aldri ha kommet opp med følgende, hvis det ikke var for Avshalom Kor, en Hebraisk språkforsker, kjent for sine fem-minutt lange daglige Hebraisk snutter på Israelsk militærradio.
Han tiltrakk min oppmerksomhet ved teksten, som ses på den nylig utgitte 50 shekel-seddelen, som viser portrettet av Shaul Tschernichovsky (1875-1943), en av Israels mest berømte moderne diktere.
Utformingen av seddelen i seg selv er inspirert av en bestemt setning fra diktet "Oh My Country, Place of My birth", en kjent kjærlighetssang til landet Israel. Hele diktet beskriver Landet, som ble gitt som en arv til Israel, men den anonyme designeren valgte et tema på seddelen, som er basert på en enkel setning "lukten av vårens appelsinlunder".
Følgelig har derfor seddelen dikterens portrett under grenene av et appelsintre. Selv om diktet nevner oliventrær, vinranker og andre Bibelske vegetasjoner valgte designer likevel å mørklegge den innstendige lengselen fra dikteren til landet ved å fremheve det eneste frukttreet i diktet, som ikke fremkommer av noe Jødisk.
På seddelens bakside vises verset: "For ennå skal jeg ha tro på menneskeheten, i sin store og modige ånd" fra et annet av Tschernichovsky dikt, "I Believe", skrevet seks år før den første Zionistkongressen i 1897, da den Jødiske staten fortsatt bare var en drøm.
Med å analysere dette elskede diktet viser en setning, at Tschernichovsky var villig til å tro på menneskeheten, så lenge menneskeheten var villig til å støtte tilbakeføring av det Jødiske folk til deres land. Med andre ord, hva "I Believe" synes å si er, at menneskeheten ikke kan bli, hva den burde være, så lenge menneskeheten nekter Jødene sin rett til å vende tilbake til sitt land.
Typisk for mange Zionister på den tiden mente Tschernichovsky, at løsningen på "Jødeproblemet" var innvandring til landet Israel. Det eneste stedet, hvor det Jødiske folket kunne være virkelig fri. Og ikke bare på grunn av Jødene, men av hensyn til hele menneskeheten.
Tschernichovsky og andre Zionister trodde virkelig, forløsning av Jødene var nøkkelen til forløsning av Verden. I denne sammenheng betyr det, at velferden, menneskeheten avhenger av, var det Jødiske folk i landet Israel.
Derfor gir verset: "For jeg ennå skal ha tro på menneskeheten, i sin ånd stor og modig" mening. Dette er ikke, som pengeseddel-designeren tydeligvis vil ha oss til å tro, en Ateistisk Nietze-lignende omskriving, som kan bli omfavnet av alle Liberale Ateister i denne Verden.
Snarere vil Tschernichovsky sin tro på menneskeheten være tydelig avhengig av måten, menneskeheten behandler det Jødiske folk. Dette forsøket på å slå mynt på en kjær Zionist-poet og bringe frem en slags post-moderne Liberal Jøde, som like gjerne kunne bodd i Berlin som Tel Aviv, er humbug og en skam for dikterens minne.
Og selv om seddelens tekst unnslapp korrekturen, som skal beskytte oss mot slike samfunns nedsettende bilder på offisielle Israelske emblemer, gjenstår det å se, om en liten Jødisk minoritet i Israel presser "I Believe" til å bli den nye Israelske nasjonalsangen.
Hvem vet, om dette noen gang vil skje, men det er ytterst liten sjanse for det, for alle ivrige lesere vet, at "I Believe" er Tschernichovsky visjon for Israel, og Verden er en dypt forankret Messiansk visjon.
[FOTO: Bank of Israel direktøren Karnit Flug ved avdukingen av den nye 50 shekel pengeseddel]
