Fra Ordetogisrael.no/31. oktober 2014.
Av Ole Andersen.
Når Markus vil fortelle Evangeliet om Jesus, velger han ut noen relativt få begivenheter blant de mange ting, som Jesus gjorde.
Gjennom denne utvelgelsen legger Markus på en særlig måte vekt på noen bestemte sider av budskapet om Jesus, skriver Ole Andersen
Vi leser Bibelen, som om den foregikk i Norge eller Danmark, og derfor er det fantastiske ting i fortellingene, som vi som vi ikke oppdager.
Bibelen handler om Israel. Hovedpersonene i Bibelen er Israels folk, Israels land, Israels historie – og Israels Gud. Det vet vi selvfølgelig godt! Man kan ikke lese særlig mye i Bibelen uten å oppdage det.
Likevel tror jeg, at vi i praksis ofte glemmer det. Vi leser Bibelen, som om den foregikk i Norge eller Danmark, og derfor er det fantastiske ting i fortellingene, som vi som vi ikke oppdager.
Markus-Evangeliet gir et godt eksempel på det. Når Markus vil fortelle Evangeliet om Jesus, velger han ut noen relativt få begivenheter blant de mange ting, som Jesus gjorde. Gjennom denne utvelgelsen legger Markus på en særlig måte vekt på noen bestemte sider av budskapet om Jesus.
Markus forteller om to «dobbelt-undere», som Jesus gjorde. To ganger, hvor han gjorde det samme – men under forskjellige omstendigheter og på forskjellige steder. Her er det avgjørende, at vi legger merke til geografien.
Det første dobbeltunder er utdrivelsen av en ond ånd. I Markus 1:21-28 hører vi om utdrivelsen av en uren ånd fra en mann i synagogen i Kapernaum. I 5:1-20 hører vi igjen om utdrivelsen av en ond ånd.
På flere måter ligner den fortellingen fra kapitel 1, men denne gang foregår det i Dekapolis-området på østsiden av Gennesaretsjøen. I dette hedninge-området, hvor man holdt svin, utdrev Jesus en ond ånd av en besatt. Det er første gang i Markus-evangeliet, vi hører om, at Jesus har gått utenfor det Jødiske område i Israel.
Poenget er tydelig: Både som det første under blant Jøder og det første under blant ikke-Jøder, velger Markus å fortelle om utdrivelsen av en ond ånd. Det, Jesus gjør blant Jøder, vil han også gjøre blant ikke-Jøder!
Det andet dobbeltunder er bespisningsunderet. Først gir Jesus fem brød og to fisk til 5000 mennesker på den Jødiske vestsiden av Gennesaretsjøen. Senere gir han syv brød til 4000 på den østlige siden, som var dominert av ikke-Jøder. Markus skrev til ikke-Jøder. Derfor forklarer han gjentatte ganger gjennom Evangeliet Jødiske skikker og uttrykk for leserne.
Gjennom geografien ved de to dobbeltundere understreker Markus meget sterkt, at Jesus på én gang er Jøders og ikke-Jøders Messias. Det han gjør for Jødene i Galilea, vil han også gjøre for ikke-Jødene i Dekapolis.
På den måten oppfylte Jesus Jesajas gamle profeti om Messias: «Det er for lite at du er min tjener som skal gjenreise Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til lys for folkeslag så min frelse kan nå til jordens ende» (Jes 49:6).
