Obamas vejskille ved Kobani.

Fra Israeltoday.no/
14. oktober 2014.
Av Noah Beck.

Obama har konsekvent ignorert råd fra sine militære eksperter angående ISIS trussel. Og det synes som om, han har avskrevet den Kurdisk-Syriske byen Kobani, som snart kan bli overkjørt av ISIS.

Det, som USA kanskje hadde oppnådd etter ca tiår med krig i Irak, har i løpet av noen måneder forverret seg til en situasjon, som kan bli en veldig uforutsigbar trussel mot Vestlige interesser.

Obamas klønete tilbaketrekking fra Irak, det militære vanstyre, han etterlot seg, og at han nekter å gripe inn i Syria - nok en gang og i tillegg til at han overstyrer sine egne sikkerhetsrådgivere - resulterer i dagens hengemyr.

Utslettelsen av Kristne i Mosul trengte ikke å skje
Obamas tungrodde luftangrep klarte å hindre Mosul demningen fra å bli ødelagt, men byen kan aldri bli den samme. Og hvorfor måtte Yazidier finne seg i å bli beleiret på fjellet Sinjar, før USA tok initiativet til å aksjonere?

I stedet for effektivt å stoppe ISIS fra å spre seg inn i Irak, ventet Obama på, at noen mediaregisserte halshugginger tvang ham til å fokusere på denne faren. Slike grusomme mord kan sikkert oppildne opinionen i favør av en aksjon, men likevel plikter den øverste militære lederen å beordre militære aksjoner, når nasjonens sikkerhet krever det, og ikke bare når terrorister provoserer frem noen konvensjonelle luftangrep inn i tomme bygninger.

Når den neste katastrofen nå er i ferd med å utfolde fremfor Obama, bør han skjønne, at det er mye mer på spill enn bare kampen om den lille grensebyen Kobani mellom Tyrkia-Syria. Om Kobani faller, betyr det, at vi forråder vår eneste allierte medkjemper mot ISIS på bakken og gir dem mulighet til å bli massakrert, mens Verden bare ser på.

Hvilket budskap sender Amerikanske Midtøsten partnere og Verden for øvrig, om Kurderne nå er den eneste motstanden på bakken - en støtte, som Obama desperat er i behov av nå. Er Obama villig til å støtte dem tilstrekkelig for å unngå den forferdelige nedslaktingen, som vil etterfølge en ISIS seier over Kobani?

Kobani har også geostrategisk betydning for den Iranske atomtrusselen
Jo mer ISIS lykkes i å innta territorium og rekruttere krigere, jo mer desperat trenger USA hjelp fra Iran. Iran, som leder av den Sjiamuslimske verden, er også en naturlig fiende av de Sunnistyrte styrkene fra ISIS.

Fordi Iran også har en av de mektigste militære styrker i regionen, har de - selv før ISIS-krisen - utmanøvrert Vesten i sine krav mot sine egne atomambisjoner. Iran kan lett utnytte situasjonen for å sikre en stille aksept fra Vesten for sine atombomber. Faktisk har Iran allerede signalisert sin kamp mot ISIS - for å få aksept for sin atomstrategi.

Nå som Iran ser hvor svakt USA reagerer på sitt tap av Irak, og hvordan Obama nølende dekker en relativt liten kamp som Kobani, kan Ayatollaene være trygge på, at ingen Amerikanske militære truer deres mulighet til å utvikle atomprogrammet.

Denne konklusjonen blir enda mer tydelig, når de ser på Obamas avtagende innflytelse hjemme, samtidig som han går inn i mellomvalgår i sin Presidentperiode.

Det er også en moralsk dimensjon med Kobani
Obama - som i sine taler i 2009 og 2012 på Holocaustdagen - stolt gjenga, hvordan hans gammelonkel bidro til å frigjøre en Nazistisk dødsleir. Likeve,l Obamas passivitet i Syria har etterlatt seg rundt 200.000 døde, inkludert mange, som rett og slett bare ble massakrert.

Kobani kan være det neste stedet, disse overgrepene skjer. Burde ikke USA holde en høyere standard enn for eksempel Tyrkia, som så langt bare har valgt å kjempe noen kilometer fra sin egen grense?

Tyrkernes historie inneholder allerede folkemord mot de Armenske Kristne og Kurdere (i Dersim massakren). Derfor er det ingen overraskelse, at det Islamistiske regimet til Recep Tayyip Erdoğan vil la sin hær stå passive å se på, mens ISIS starter å slakte ned tusenvis av Kobani Kurdere.

Men ønsker USA virkelig å være i samme bås som Tyrkerne? Hvor mye mer skam vil komme over USA og Obama, når Internett vil flomme over med bilder av massegraver, som inneholder Kobani sine modige og etterlatte kjemper, sammen med alle de Kurdiske sivile, som var for svake, syke eller gamle til å flykte fra ISIS sitt barbari?

Som om de nevnte bekymringer ikke er nok til å egge Obama til handling - så finnes det også annen strategisk betydningen av å la Kobani falle. ISIS boost via sosiale medier er allerede stor, og populariteten til denne terroristhæren blant Islamister Verden over vil eksplodere, når ISIS kan skryte av enda et eksempel på, hvordan den mektige Amerikanske hæren ikke kan stoppe dem.

Etter å uviselig ha rapportert at han ikke ønsker å sende bakkestyrker for å konfrontere ISIS, kan Obama likevel prøve å omgjøre sine feil. Han kan til motsetning sende tropper til Kobani. Han kan dermed i det minst gjenopprette noe av den uforutsigbarhet, når gjelder USA's håndtering av ISIS.

Obama er kun en måned unna mellomvalget. Hvis Republikanerne får flertall i kongressen i neste måned valg, blir Obama innflytelse enda mindre. Men Presidenten kan likevel prøve å vise litt lederskap ved å endre sin strategisk håndtering av Midtøstens trusler.

Kun dette vil endre hans politiske ettermæle som President?
Om Midtøsten kun har en lærdom for Obama, er det, at mye kan gå fryktelig galt på svært kort tid. Med Iranske atombomber rundt hjørnet og ISIS på fremmarsj kan to år virke som en skremmende lang tid å være på Obamas siste vakt.

.